Kriminalisering av sexkjøperen:erfaringer fra Norden

I 1999 var Sverige det første landet som brukte kriminalisering av sexkjøpere i en bredere tilnærming med mål om å ende etterspørselen etter kommersiell sex. Versjoner av det som nå er kjent som den ”nordiske modellen”1 av lovverk som omhandler sexkjøp som også kriminaliserer tredjeparter, men som tilsynelatende utelater kriminaliseringen av sexselgere, ble vedtatt kort tid senere i Norge og Finland. Politikk sentrert rundt kriminalisering av sexkjøp har blitt vedtatt i store deler av Europa og Nord-Amerika. Den nordiske modellpolitikken støtter seg på radikalfeministiske argumenter for kommersiell sex som en form for vold mot kvinner som en begrunnelse for avskaffelsen av sexkjøp. Fordi kvinner ifølge denne ideologien blir sett på som ofre, bør de ikke straffes ytterligere, men i stedet beskyttes. Lovendringen var ment å fremme likestilling og trivsel både på samfunns- og individnivået ved å bruke loven som et normativt verktøy for å kommunisere til offentligheten at kommersiell sex ikke er akseptabelt.2 Denne rapporten undersøker hvordan kriminalisering av sexkjøp påvirker sexarbeidere og mennesker som selger seksuelle tjenester, med fokus på deres sårbarhet for vold og utnyttelse. I tillegg ser den på hvordan politiovervåkingen av kommersiell sex under den nordiske modellen krysser med innvandringspolitikk og håndhevingen av den, fordi i Norden, som i mange andre land, er over 70 prosent av mennesker som selger sex migranter. Rapporten konkluderer med at den nordiske modellen påvirker sexarbeidere og mennesker som selger seksuelle tjenester negativt, og at virkningene multipliseres når de som selger sex er migranter. Den anbefaler å fjerne strafferettslige sanksjoner knyttet til samtykkende kommersiell sex, for å beskytte sikkerheten, integritet og rettighetene til mennesker som selger seksuelle tjenester. Konklusjonene er basert på etnografisk forskning utført over en treårsperiode i Norden (Sverige, Norge, og Finland) som inkluderte 210 formelle intervjuer med sexarbeidere og personer som selger seksuelle tjenester, politiet, sosialarbeidere, og politiske beslutningstakere, samt en dyptgående politisk og juridisk analyse.3 Av de 129 personene intervjuet som selger seksuelle tjenester er flertallet cis og transkvinner. I tillegg representerer disse de viktigste regionene og opprinnelseslandene (Øst-Europa, Russland, Latin-Amerika, Nigeria, Thailand og Norden) og arbeidssteder (online/innendørs, gate, massasjestudioer, strippesteder/klubber).